Kort tid etter at Bård hadde startet i jobben, skulle firmaet på helgetur. For faglig og sosialt påfyll. En hel helg på svensk side av grensen. Med buss. Bård gledet seg. Endelig skulle han få briljere litt med sine sosiale egenskaper. Han var egentlig ingen partyløve, men når han først ble varm i trøya, endte han gjerne opp som festens midtpunkt. Han hadde lett for å få venner og så på denne turen som en gyllen anledning til å markere seg positivt overfor sine nye kolleger.

Helgen gikk strålende. Foredragsholderne var inspirerende, gruppearbeidene lærerike og morsomme. Og hotellets standard og ypperlige service dannet en perfekt ramme rundt det hele. Selv om sjampis og høye drinker ble bestilt brettvis av gutta med gullkortene, passet Bård seg for å bli overstadig. Ikke at han bremset, han kjørte bare ikke fullt så fort som de fleste andre. Det var tydelig at han hadde havnet i et selskap med stor takhøyde, men han valgte likevel å holde stø kurs. Og å bli kjent med så mange som mulig.

Da søndagen kom, var Bård frisk og rask til stede ved frokostbuffeen. Flere kom til, noen mer slitne enn andre. Men felles for alle var at de var på nikk med Bård. Han hadde etablert et nettverk og gledet seg allerede til neste arbeidsdag.

De satte seg i bussen igjen og var klar for den tre timer lange turen hjem. Like før de skulle kjøre, kom hotelldirektøren spankulerende mot dem. Han skal sikkert se oss vel av gårde og takke for rekordomsetningen i baren, tenkte Bård.

Direktøren stilte seg opp forrest i bussen, ved siden av sjåføren, og kremtet høflig: «Vi har gått gjennom rommene og funnet ut at det mangler en badekåpe. Kan den som vet hvor den har havnet, vennligst si fra?» De hadde tydeligvis effektive stuepiker på dette hotellet. Det ble stille i bussen. Hotelldirektøren fortsatte: «Nå – ingen som har dårlig samvittighet?» Noen fniste og trakk på skuldrende, men jevnt over hersket det pinlig taushet. «Jeg gjentar,» sa den nå lettere indignerte hotellsjefen, «kan den som har tatt badekåpen, vennligst si fra? Denne bussen rører seg ikke av flekken før den forsvunne badekåpen er levert tilbake!» Nå var det ingen som fniste lenger. Den tidligere så feststemte og sammensveisede gjengen satt plutselig og skulte mistenksomt på hverandre. Det var da ikke mulig at noen hadde rappet en badekåpe? Hvilken taper ville gjøre seg til kjeltring for noe slikt?

Bård satt lengst bak i bussen. Og svettet. Den gode magefølelsen fra bare minutter i forveien hadde forduftet. Sakte reiste han seg og gikk de tre milene fra setet sitt fram til den myndige direktøren. Med hele byrået som tilskuere måtte han få sjåførens hjelp til å finne fram kofferten sin. Og mens han grusomt pinlig berørt leverte fra seg badekåpen til en triumferende svensk hotelldirektør, tenkte han av alle ting på Moses. Og bestemte seg for resten av livet å etterleve det syvende bud.