www.bareengang.com © 2011

 

 

 

Nøtteliten

Jeg har alltid vært glad i unger. Alltid. Noe som kan være en fordel, ja nærmest en overlevelsesstrategi, når man setter i gang produksjonen før man har fylt tjue. Når det gjelder min tilnærming til andres barn, har jeg nok først en tendens til å skremme vannet av dem. Så, hvis kjemien ellers stemmer og de har litt vann igjen i kroppen, kan vi etter hvert bli riktig så gode venner.

Jeg er også veldig glad i pistasjnøtter. Veldig, veldig glad i dem. Faktisk er jeg så glad i dem at når jeg først har kjøpt meg en pose med de små grønne, sterkt avhengighetsskapende ganeglederne, ser jeg helst at jeg får beholde dem for meg selv. Alle som en. Jeg er ikke kjip. Det er ikke der det ligger. Jeg har alltid levd etter regelen som sier at gleden ved å ha er å dele det med andre. Pistasjnøtter er dog unntatt fra denne regelen.

Barna mine har skjønt at pistasjnøtter har en spesiell plass i livet mitt, og tar gjerne til takke med annen snacks når jeg en sjelden gang ikke klarer å vente til de har køyet med å bekle rollen som manisk nøtteknekker. Andres unger har ikke skjønt det. Det syns jeg er rart. For det står skrevet over hele meg at pistasjnøtter er noe jeg ugjerne deler. Svært få ting irriterer meg derfor mer enn fremmede små som kommer bort og stirrer mens jeg koser meg så skall og negler fyker.

”Hva er det der?” er standard innledningsspørsmål fra et barn som har lyst på noe. ”Det er pistasjnøtter”, mumler jeg da avvisende og vender blikket ned. ”Hva smaker det?” er gjerne neste irriterende barnslige spørsmål. Da kan jeg ikke annet enn å syrlig replisere: ”Det er ikke spesielt godt. Det smaker pistasj!”. Av erfaring vet jeg at hvis jeg legger uttalen riktig, kan pistasj høres ut som en salig blanding av piss og bæsj. Normalt skal dette være tilstrekkelig for å holde dem unna.

Men ikke denne gangen.

Han var en lett overvektig tass på rundt fem. Og visste nok svært godt hva ei pistasjnøtt var for noe. Men det verste var: han hadde bestemt seg for at han skulle smake. Jeg har møtt typen før, og vet at jeg må være knallhard dersom jeg skal komme meg unna. Men som nevnt innledningsvis: jeg liker unger. Det er en del av imaget mitt. Dessuten satt foreldrene til småttingen rett ved siden av, i ei gammel Kabe-vogn med tynne vegger. Litt i frykt for så tidlig i ferien å avlive en annen side av imaget mitt, nemlig at jeg er han der jævlig hyggelige fyren i nabovogna, sa jeg motvillig til min nye venn: ”Du skal få én!!”

Pluggen lyste opp som et stjerneskudd, og jeg tenkte litt sånn ”stakkar, du får jammen ikke mye godis hjemme”. Pølsefingrene hans var imidlertid ikke bygd for pistasjnøttknekking, så jeg måtte hjelpe ham med å få av skallet. Han slukte nøtta i ett jafs, tygget kanskje én gang, stilte seg opp framfor meg og utbrøt nærmest manisk: ”NAM-NAM!!”. Jeg skjønte at her måtte jeg handle fort før han tok kontrollen, og begynte å rydde sammen tomme skall med bevegelser som signaliserte at jeg skulle flytte meg innomhus.

Da ropte plutselig tassen at han klødde i munnen. Jeg trodde det var et utspekulert triks for å sleske til seg mer. Men da jeg kikket på ham, skjønte jeg at noe var galt. Den ene hånden var på vei inn munnhulen i retning drøvelen, mens den andre ble brukt til å skrape tunga så jeg var redd den skulle falle av. Pusten hans fikk en rar rytme, og ansiktsfargen skiftet fra godslig smørbukkrødmusset til signalrød på tre sekunder. Under andre omstendigheter kunne dette vært morsomt. ”Mamma!!” skrek - eller rettere sagt pep - han med siste rest av en skrekkslagen stemme.

I løpet av få sekunder var opphavet på plass, og i løpet av ganske få minutter var også sykebilen der. Og i løpet av et par timer hadde hele Byske Camping hørt om idioten som serverte nøtter til et hyperallergisk barn.


Den er klok som lærer av andres tabber
 

 


Kjetil Strand
Tlf 91369447

epost: kjetil@bareengang.com

klikk logoen under for flere
eksempler på ting du gjør..

..............................................


VIKTIG MELDING:
En ny samling blemmer er på markedet før du aner det. Og du kan være med!

Alle som sender inn en eller flere historier som blir brukt i neste bok får et signert eksemplar - tillegg til usannsynlig mye heder og ære.

Send inn ditt bidrag til
bok@bareengang.com

..............................................


Vi legger stadig ut nye historier på vår Facebookside:

klikk én gang på boka hvis du vil kjøpe den. Dobbeltklikker du, skjer det ikke en fjert